Størjefiske

Sammenliknet med andre fiskearter har makrellstørja en forholdsvis høy kroppstemperatur (27° C), og dette stiller særskilte krav til avlivning, sløying, kjøling og innfrysning. For eksempel stiller Japan, som er en betydningsfull importør av størje, svært strenge krav når det gjelder innfrysningstemperatur og fryselagring av dette produktet. Kravene innebærer blant annet at fisken skal fryses ned til – 60° C. For å oppnå dette må det tas i bruk ny teknologi der det anvendes spesialcontainere med flytende nitrogen.

Fakta:
Norge har rike tradisjoner for fangst av makrellstørje. Etter siste verdenskrig og fram til begynnelsen av 1970-tallet ble det fangstet størje med not langs store deler av norskekysten, med varierende fangstutbytte. I 1962, som karakteriseres som et toppår, ble det levert 3 000 tonn makrellstørje.

De seneste 25 år har det ikke vært drevet ordinært fiske etter størje her til lands, med unntak av 1986, da det ble tatt i alt 31 tonn. Årsaken er i hovedsak at størja ikke har vært tilgjengelig i norske farvann.

Etter at det i 1998 ble fastsatt et forbud mot å fiske makrellstørje, er det i årene som har fulgt imidlertid blitt åpnet for et begrenset forsøksfiske. Resultatene fra de siste tre årene, der blant annet flere japanske fartøyer har fått tillatelse til å fiske i norsk sone, viser imidlertid svært lite eller ikke noe utbytte.

Internasjonalt forvaltes fisket etter makrellstørje av Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), som ble opprettet i 1969. Norge er foreløpig ikke medlem av kommisjonen, men deltar som observatør på møtene.