Egil kommer fra Hus nr.1

Vi kan starte med bilde av 5 håpefulle, sannsynligvis 1946/47.

Her på spørsmål fra mine barnebarn hvordan vi gikk kledd ?

Siste mote selvfølgelig !!! 🙂 Tresko og ellers det de fleste arvet fra sine søsken går jeg ut fra.

Fra venstre: Martinus, John. meg (Egil 5-6 år ?), Sigmund, Bernhard.

Jeg husker jo ikke at bildet ble tatt.

Men jeg husker da jeg skulle begynne på skolen 7 år gammel i 1949.

Skolevesken hadde ikke ankommet fordi noe hadde komt i veien så min far Johannes ikke hadde vært på bytur i tide.

Panikken bredte seg men skolevesken (rød og med penal inni) ankom i tide.

Vi skimter Lilly sitt hus i Nordøy bak Martinus sitt hode.

Skolen var 2 delt og vi gikk annen hver dag. Småskolen 1-3 klasse, tirsdag, torsdag og lørdag. Stor klassen 4-7 gikk mandag, onsdag og fredag slik jeg husker det.

Hvis jeg ikke husker feil var Gullaksen min første lærer 1949/50. Bilde av han til høyre.

Så kom Ingrid Madland som lærerinne mitt andre år. Hun var oppfinnsom og vi øvde hele høsten til juletrefesten i skolehuset. Husker hun lagde små sanger til hver og kledde oss ut og vi stod på rekke og sang hver sin..

Hun hadde fått låne Oskar sin hvite marineuniform med blåkrage til meg og jeg husker nesten sangen enda som jeg skulle fremføre. (Hun var litt sannspådd i sin antakelse der siden jeg senere havnet 6 år i Marinen i voksen alder !)

Lærerne var nok en lett blanding og de holdt ut et halvt eller ett helt år.

1948 eller 1949 kjøpte min far motorbåten som etter forslag fra Mons fikk navnet EGIL. Min far Johannes hadde vært på vintersildfiske sammen med Thorvald Hellesøy som ville starte båtbyggeri på Løfallstrand i Hardanger.

Jeg tror EGIL var den første båten han bygget. Pris kr. 5.500,-   5-9 hk SABB motor. Fiskerimerke H55HJ som er H for Hordaland og HJ for den gang Hjelme kommune.

Her fikk jeg tidlig boltre meg om bord. Det ble laget kasse som jeg stod på for å rekke opp til å styre og manøvrere. Stor stas for en guttunge som gikk på skolen annenhver dag og ellers kunne gjøre som vi ville. Her var jeg med og dorget, satte garn og line, teiner og annet.

Her kan du høre hvordan det var når motoren gikk: https://youtu.be/FKNVSRHEeuI

Vinterene kunne bli litt lange. Far var på vintersildfiske fra nyttår til langt ut i mars alle år. Men min farfar og farmor bodde jo i huset. Farfar bandt garn hele tiden og farmor spant på rokken eller strikket slik jeg husker det.

Om vintrene var det ofte is til å gå på skøyter. Lite snø, kom det snø lå den ikke så lenge.

Vi bar vann fra kjelda ved Storhaugen og pøste på fra «Josefinehuset» (Hus nr.3)  ned over Myræ. Så frøs det til og det var nok til å få en akebakke. Alternativet var fra toppen av Storhaugen.

Å komme inn om kvelden etter lang dag med leker ute til varm stue med fyr i vedovnen og parafin lampe er et godt minne. Elektrisitet kom ikke før 1956,  samme høst som jeg ble konfirmert og begynte på framhaldsskole på Hellesøy/Bakken.

Om sommrene var det mer liv og røre.  Og moloen som ble bygget 1950 / 51 var jo selvfølgelig et spennende innslag for alle tror jeg.

I 1951 fikk jeg en søster, Åshild. Det var kjekt og spennende selv om alders forskjellen var 9 år. Inntil da hadde jeg vært enebarn. En av guttene ville bytte bort den ene søsteren sin mot katten min husker jeg slik at det ble litt mer likt fordelt. 🙂

Ikke alltid vi ville ha min søster med på leken da hun hadde blitt 3-4 år. Vi gutter hadde viktigere ting å gjøre og fant på guttestreker så hun løp skremt hjem igjen. (Skremte henne med «Sjopisken» som var et sjøuhyre! ) Men det er vel slik det kan være med mindre søsken tenker jeg. Hun har tilgitt meg (tror jeg).

Søndagene var det ofte at det ble spilt slåball i Myræ. Da var de voksne med og det kunne gå varmt for seg. Men jeg husker sommrene som en fin tid. Lang sommerferie, ute med min far i motorbåten, lek og moro med de andre ungene og bading hvor jeg lærte meg tidlig å svømme.

1950 tallet var min barndomstid med «Barnetimen » i radio som et av ukens høydepunkter.

Rutebåten som kom annenhver dag var jo selvsagt et sted en gikk til. Og å hente posten hvor Johan Jensen høytidelig leste opp brev og aviser. Og vi var så heldig å få julepakke fra min tante Margit i Stockholm til hver jul.
Litt misunnelse der merket jeg fra de andre ungene.

Inngangen til tenåring kom jo radio Luxemburg med den den nye tid for oss ungdommer og masse flott musikk.

Så kom komfirmasjon og etter framhaldskolen var min første jobb byssegutt på lokalbåten «Hernar».

TV kom ikke før 1960 og da var jeg langt unna Sulo.