Her er litt historie om Rutebåtkaien fra Annlaug og Oddmund.–Trekai bygget 1943 etter at Flodbølgen hadde tatt kaien i Nordøy. —-Frem til da hadde ikke Sulo kai.—Utvidet kai 1952, fortsatt rasjonering på byggematerialer etter krigen.—Det kan legges til at kaitomten er bygslet for 99 år og er betalt frem til 2042.—-(Dette er min versjon fra det jeg har blitt fortalt: Grunnen til at det måtte lages en større kai i 1952/53 var at rutebåten HERNAR hadde kommet i 1950.–Den var større og tok ned på bunnen i fjære sjø ved kaien som den skulle ligge natten over da Nordøysundet var endestasjonen. —Det ble truet med at den måtte gå til Hernar og ligge.—-Dette ble starten slik at kaien tilslutt ble utvidet, kom lenger ut og HERNAR og siden VESTGAR kunne ligge natten over ved kaien.)
HISTORIEN OM RUTEBÅTKAIEN I SULO
I 1943 gikk det en flodbølge gjennom Nordøysundet.
Dette var før moloen var bygget. Det var en liten trekai i Nordøy (der det er skutt ut fra fjellet)
Som rutebåten brukte å legge til ved.
Denne kaien i Nordøy ble revet vekk av flodbølgen.
Oppsitterne på Sulo hadde tidligere spurt grunneierne på Hernar om å få bygge en kai i Sulo men grunneierne hadde sagt nei til dette.
Etter at flodbølgen hadde revet vekk kaien i Nordøy, var det flere i Sulo som startet å bygge
en trekai der rutebåtkaien i Sulo nå er.
Gustav og Olof var noen av initiativtakerne til dette.
De ble stoppet av grunneierne på Hernar (Hedlanemannen) de hevdet at kaien var ulovlig.
Anmeldt?
Samferdselsdepartementet.
Gustav og Olof reiste inn til byen til Samferdselsdepartementet med en delegasjon av grunneiere fra Hernar. Bla a. Hermann Sanden var med.
Det ble forklart der at det nå ikke var kai i Nordøysundet hverken på Nordøy eller Sulo
Det måtte bordes med småbåt fra begge sider når rutebåten anløp Nordøysundet.
Og at det ble startet et eget initiativ fra Sulefolket til å lage en kai på Sulo
Grunneierne protesterte og sa at kaien var ulovlig bygget.
Det svaret de da fikk fra samferdselsdepartementet var at dersom grunneierne hadde solgt hustomter på Sulo, så må det også være et sted å legge til og gå i land.
De kunne nekte å selge tomter, men ikke nekte en kai eller vann.
Det ble deretter laget en leieavtale med grunneierne om å betale 5 kr. året i 99 år.
En festeavtale, deretter faller grunnen tilbake til grunneier.
Etter at utskiftningen kom i 1948 kom tomten der kaien ligger, til å være på Hermann Bakken sin parsell i Sulo.
Sulo Krins Ve og Vel
v/ Oddmund Sulen
Gyldenprisveien 21
5056 Bergen
| Velforeningen Sulo Krins Ve og Vel |
| v/ Oddmund Sulen |
| sulodd@online.no |
| Deres ref | Vår ref. | Dato |
| e-post 01.01.2007 | 2007/263 JOEN | 19.01.2007 |
Opplysninger om dokumenter vedr. rutebåtanløp i Nordøysund / Sulo 1943
Vi viser til Deres henvendelse av 01.01.07.
Opplysningene De gir, er dessverre ikke tilstrekkelige for at vi skal kunne finne relevant materiale i arkivene. Vi kjenner ikke til at det eksisterte noen departementskontorer i Bergen under krigen. Vi har gjort et søk i journalene etter Dampskipskontoret i Samferdselsdepartementet (som het Arbeidsdepartementet frem til 1946), uten resultat. Vi har også søkt i arkivene etter Havnedirektoratet, men fant kun en mappe med byggetegninger og tekniske anliggender rundt kaia i Nordøysund.
Det er naturlig å tenke seg at det var en instans under Fylkesmannen i Hordaland som behandlet saken.Vi kan bare henvise til fylkesmannsarkivene i Statsarkivet i Bergen, og arkivene etter havnekontor og havnefogd i Bergen Byarkiv.
Med hilsen
Jørgen Engestøl e.f.
konsulent
