Under og etter krigen 1940-45 fantes det mange «drivende miner». Det var miner som hadde løsnet fra sin plass under vann og fløt opp. På 1950-tallet da jeg vokste opp husker jeg at det var jevnlig meldinger i radioen om drivende miner i posisjon slik eller slik.

Maggi fortalte at en mine hadde drevet i land på Kleven sør i Sulo. Alle i Sulo ble evakuert til Hernar og minen ble sprengt kontrollert. Jeg husker enda at vi på skolen i det store friminuttet gikk til Kleven og fant krutt etter minesprengningen (som sukker i klumper, grønn farge). Det samlet vi i f.eksempel en globoid eske med lokk, satte den på to små pinner med et lite stearinlys under. Så var det å tenne på og vente til det smalt!  Det skal visstnok også vært sprengt en mine ved «sømjetjødnæ» nordvest i Sulo, ytterst mot sjøen.

Noen som vet mer om dette?

Fra Wikipedia:

Sjøminer kan kategoriseres ut fra hva som utløser dem. Den eldste typen er berøringsmine (hornmine) som ble ankret opp like under havoverflaten. I dag finnes miner som blir utløst av lyd (akustiske miner), endring i magnetfelt, eller trykkforandringer. Fordi hvert fartøy sender ut sin spesielle lyd eller magnetfelt (akustisk eller magnetisk signatur), kan en ved hjelp av elektronikk programmere en mine til å gjenkjenne et bestemt fartøy eller fartøystype.

Sjøminer blir brukt til å blokkere eller stenge av havner og kystlinjer ved å sperre veien for skip eller undervannsbåter.