Ca.1928 ble det bygget kai i Nordøy. Kaien ble bygget av private midler av Los Gunder Nilsen fra Lyngøy som hadde fått los stilling i Nordøy i 1899. Han fikk praktisk hjelp av  Elias Sulen som hadde erfaring fra anleggs arbeid. (Hus nr.1).

Gunder bestyrte Nordøen Brevhus  som var postadressen for Sulo og Nordøy åpnet i 1921. Le mer – under Historikk / posten.

Det fortelles at han bygget kaien fordi han var lei av å ligge med robåt i sundet i allslags vær og vente på rutebåten.

Rutebåten hadde dette som siste stopp men returnerte til Hernar inntil kaien kom. Ankomsttiden kunne nok variere mye avhengig av mengde varer, antall reisende og ikke minst været etter flere timers seilas fra Bergen.

Gunder var los først på Lyngøy, men flyttet til Nordøy da det ble en losstilling der.

Bildet viser rutebåten EIRA ved kaien i Nordøy.

Ca.1935 ble det nye Nothuset bygget og det gamle Nothus revet.

Hvor lenge det har vært felles notlag i Sulo vet vi ikke, men det har nok eksistert fra begynnelsen på 1900-tallet da det å sette Landnot for fangst var en livsnødvendighet her ute. (les mer – se under Fiske)

1942 ble navnet SULO første gang registrert på Gradteigskart. Før det var navnet Sulen og  Sulø.

Natt til 20. februar 1943 kom en av de verste vinterstormene med det som blir betegnet som en flodbølge  gjennom sundet. Den ødela kaien i Nordøy og gjorde stor skade på båter og brygger.

• Bernt (svigersønn til Albrigt) mistet sin båt og den ble ikke funnet igjen.
• Andreas Jensen mistet «Suløy» som var ny 1942 og ikke forsikret.
• «Suløy» ble senere funnet igjen ved Tikje ved Hellesøy og var i såpass forfatning at den kunne settes i stand igjen.
• Alle var ute og passet på sine båter og fortøyninger i uværet. Annlaug forteller at faren Andreas  fortalte at da flodbølgen kom ble «Suløy» løftet over bryggen og forsvant sørover sundet. Han måtte klatre opp og hang i hjørnet på naustet mens det hele pågikk.
• Etterpå gikk han gråtende sørover øyen med tanke på hva han hadde mistet og at det ikke var forsikret.

1943, senere samme år ble det  bygget kai i Sulo.

I 1949 var det nok en vinterstorm som feide sjøbuen til Albrikt Jacobson Sulen (Hus nr.2 ) på sjøen. Dette var den største sjøbuen med sine 3 etasjer og hadde blant annet vært brukt til sildesalting / tønner om vintrene.

Den ble bygget opp igjen i midten av 1950 årene, men da i 2 etasjer.

I 1950 ble moloen bygget.

• Det var egentlig meningen  at den skulle bygges lenger nord, men der var det ikke god nok steinkvalitet (store nok blokker) og stedet den ligger på ble valgt.
• Selv her var det på grensen med steinkvaliteten og ytterste del av moloen ble gjort ferdig med «småstein».
• Brygge og nøst tilhørende Elias (og Johannes) Sulen ble da også liggende utenfor moloen, men dette skulle kompenseres med bryggeplass ved kaien og «opphalet»  innenfor moloen.