Året etter, 1951 gjorde vinterstormene nok en gang «rent bord» og tok ytterste del av moloen hvor det påviselig var for små stein.

• Nøstet på utsiden tilhørende Elias og Johannes Sulen ble tatt av sjøen som nå demmet seg opp utenfor moloen og enden av moloen ble revet vekk.
• For å få «skikkelig» stein til reparasjonsarbeidet på moloen ble steinen tatt fra Nordøy der Gunder sin båtplass var. Steinen fraktet på lekter frem til moloen.
• Nøstet ble satt opp igjen der hvor «maskinhuset» hadde stått da moloen ble bygget ved foten av moloen.

1954 ble sjøbuen  bygget opp igjen i 2 etasjer. Arbeidet ble utført av Hjortland som var slektning av Anna Sulen (fra Tysnes)  som var eier og enke etter Alfred Sulen , Hus nr.2.

• Samtidig hjalp Hjortland til med råd og veiledning for å utvide kaien i Sulo som da var for liten til bl.a. nye «Hernar». Kaien måtte bygges lenger utover slik at det ble dypere under kjølen for rutebåtene som lå natten over her.
• Det ble også bygget et skur på kaien til opphold for de som ventet på rutebåten og til oppbevaring av varer som skulle sendes.
• 1956 kom elektrisiteten. En kan vel si at dette representerte inngang til «den nye tid».  Ikke minst for husmødrene som fikk  el-komfyr på kjøkkenet og klesvaskemaskin var dette et stort fremskritt.

• 1958 kom det butikk i Sulo i kjelleren hos Agnes og Andreas, Hus nr.8
• Før den tid måtte en i båt til Hernar for å handle.
• Det jeg husker best fra handleturer til Hernar som guttunge var det sosiale på butikken på Hernar. Dette var før TV som kom i 1960.
• Her var samlingsted hvor nyheter ble utvekslet med de fra andre øyer.
• Her var bakeri, sjømanns-pensjonister som satt på benken og tygget skrå og spyttet treffsikkert (mer eller mindre) i spyttebakken 3 meter unna!
• I taket hang alt mulig rart, tresko, koster,  bøtter osv.
• De som har sett filmen «Bør Børson» vet hva jeg mener.

• 1964 ble veien forlenget til nordste hus.

• Senere ble det skutt ut fjell ovenfor nøstet til Andreas Jensen og veien ble lagt flatere ned mot kaien.

       Fra 1967 begynte nedbyggingen og flytting.

• Skolen ble nedlagt og skolehuset solgt som hytte.
• Butikken ble nedlagt og familier begynte flytting.
• Som så mange andre steder i kyst-Norge var det ikke lenger livsvilkår tilpasset et samfunn i utvikling.