Miljøgift
«Nazi-ubåten»: Toppolitiker sår tvil om Kystverkets nøytralitet
Høyres Ove Trellevik er ikke sikker på Kystverkets nøytralitet når det gjelder skjebnen til U-864
som i mer enn 80 år har ligget utenfor kysten med sprengstoff og 67 tonn kvikksølv. Foto: NTB/
Kystverket
Av
Ola Karlsen
Oppdatert: 22.09.26 09:57Publisert: 22.09.26 01:00
I mer enn 20 år har Kystverket anbefalt at ubåten utenfor Fedje skal dekkes til. Nå har de igjen
fått i oppdrag å utrede heving av gift-ubåten.
Kort oppsummert
• «Nazi-ubåten» U-864 utenfor Vestlandet har ligget 80 år med miljøgifter, med store
utredningskostnader.
• Kystverket utreder på nytt, men kritiseres av politikere og aksjonsgrupper for å favorisere
tildekking.
• Kritikerne krever uavhengig vurdering av heving, og frykter Kystverket vil gjenta gamle
konklusjoner om for høy risiko.
Det er brukt nesten en halv milliard kroner på ulike utredninger om den såkalte «nazi-ubåten»
noen kilometer utenfor vestlandskysten. Mens ulike offentlige instanser har vurdert skjebnen,
har krigsvraket ligget på 150 meters dyp i mer enn 80 år med enorme mengder miljøgifter.
I august leverte Kystverket en rapport etter to tokt ned til havbunnen, og de har allerede fått i
oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å starte en ny utredning med ett års frist.
– Reiser flere spørsmål
– Det nye oppdraget til Kystverket slik regjeringen har gitt dem det, reiser flere prinsipielle og
praktiske spørsmål, sier Høyres Ove Trellevik. Han har over flere år tett fulgt de mange rundene
om hva man skal gjøre med U-864.
Les også
Kampen mellom etatene raser på land
– Kystverket har i over 20 år primært anbefalt tildekking som den tryggeste og mest
kostnadseffektive løsningen, uten at det har vært noen troverdig risikoanalyse som
grunnlag. Når en etat har argumentert faglig for ett standpunkt så lenge, vil det alltid reises
ekstern skepsis til om de klarer å «snu bunken» og vurdere alternativer helt nøytralt, sier
han.
Heller ikke Mona Karin Vaktskjold i den lokale aksjonsgruppa for heving av ubåten, er tilfreds
med de nye tiltakene:
– Vi reagerer kraftig på at Kystverkets siste rapport som konkluderte med tildekking, nå skal slås
sammen med den neste rapporten. Kystverket har jo allerede konkludert, så hvorfor skal de nok
en gang få utrede det de er imot? Noen andre burde nå få ta dette videre, sier hun.
Helhetlig vurdering
Hans Petter Mortensholm har ansvar for etatens håndtering av saken. Han har fått tilsendt
Vaktskjold og Trelleviks uttalelser og skepsis, men velger å ikke kommentere dette direkte:
«Kystverket vil gjennomføre en offentlig anskaffelse av mulighetsstudie for heving av vrakdelene
som vil inngå i det oppdaterte beslutningsgrunnlaget», skriver Kystverkets direktør for
miljøberedskap i en e-post.
Les også
Vil dekke til miljøskadelig nazi-ubåt
Mortensholm bekrefter at det skal gjennomføres en samlet ekstern kvalitetssikring av både
deres rapport fra 28. august og det nye utredningsoppdraget. Han påpeker også at etaten ikke er
involvert i bestillingen av dette.
«Kystverket er myndighet for akutt forurensing. Miljøhensyn er derfor en vesentlig del av
beslutningsgrunnlaget, dette ble også presisert i oppdraget fra NFD. Uavhengig av dette settes
alle forhold som kan ha innvirkning på valg av tiltak inn i et helhetlig beslutningsgrunnlag»,
skriver han.
160 meter under havet ligger vraket fra en tysk ubåt som ble senket i februar 1945. Nå har det
dukket opp nye opplysninger om hva den inneholder. Foto: Kystverket
Vurdert alternativer
Da august-rapporten ble levert departementet påpekte direktøren at man hadde vurdert to
alternativer, begge med tildekking som mål: hente opp kvikksølvbeholdere før tildekking, eller
om man skal gå direkte til tildekking.
Les også
Tysk ekspert snur: Mener ubåt-vraket er norsk eiendom
– Undersøkelsene viser at begge alternativer vil redusere miljørisikoen betydelig på lang sikt.
Samtidig viser vurderingene at det å hente opp lasten innebærer større risiko for spredning av
kvikksølv mens arbeidet pågår, og at dette alternativet er betydelig dyrere enn tildekking, sa
Mortensholm i en melding på Kystverkets hjemmesider.
– Selv om det er teknisk mulig å hente opp deler av kvikksølvlasten, vurderes den samlede
miljøgevinsten som begrenset. Dette skyldes at området uansett må dekkes til etterpå, samtidig
som arbeidet med å hente opp lasten vil føre til økt risiko for spredning av kvikksølv i
gjennomføringsfasen, sa han.
Krever ekstern kontroll
Ove Trellevik var med på å utarbeide det stortingsvedtaket som nå har løftet fram alternativer til
dette: full heving av vraket med last og/ eller fjerning av torpedoer.
Les også
Ekspert retter knallhard kritikk mot handteringa av giftubåten
– Kystverket er politisk tvunget til å gå grundig inn i dette. Det holder ikke å se på tidligere
utredninger. Det kritiske punktet blir om de klarer å innhente og vektlegge ny ekspertise, sier han
og minner om at det tidligere har blitt hevet andre ubåter rundt om i verden.
Han frykter at den nye utredningen «i stor grad vil reprodusere de gamle argumentene om at
risikoen ved heving er for stor». Trellevik mener det vil bety at «feil» og «standpunkter» fra
tidligere utredninger videreføres.
Ove Trellevik har flere ganger stilt spørsmål ved om hvorfor ekspertisen til Forsvarsmateriell ikke
er brukt i utredningene om U-864. Foto: Vidar Ruud
– Kystverkets plan innebærer å dumpe store mengder sand og stein for å lage et lokk – opptil 15
meter tykt – over vraket. Selv om Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har modellert at et tykt
sandlokk vil kunne «kvele» en eksplosjon, endrer ikke dette det faktum at selve prosessen med
tildekking øker sannsynligheten for at en detonasjon, sier Trellevik som representerer Hordaland.
Han er utdannet som offiser fra Sjøforsvaret og siviløkonom fra NHH i Bergen. Han er i dag andre
nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
– Skal jeg ha tillit til det som måtte komme av nye risikoanalyser fra Kystverket så må den
ha vært fagfellevurdert, sier vestlendingen.
Han sier det kan «oppleves som nok en trenering» at saken skyves enda ett år ut i tid. I fjor høst la
Forsvarsmateriell (FMA) en egen rapport som konkluderte med at Kystverkets ønske om
tildekking var den minst bærekraftige løsningen på lang sikt. Trellevik mener at siden «Kystverket
ikke tar til etterretning og følger opp» denne rapportens anbefalinger så må det nye utredninger
til.
Les også
Full forvirring om kven som er eigaren av vraket
– Jeg mener det er riktig å få fakta på bordet, selv om det innebærer noe mer tidsbruk. Men hvis
analysen kun bruker eksisterende data til å bekrefte tidligere standpunkter, så fungerer dette i
praksis som en ren utsettelse av den endelige beslutningen.
– For at offentligheten og Stortinget skal ha tillit til resultatet i 2027, bør dataene og
konklusjonene til Kystverket til nå underlegges en streng, uavhengig fagfellevurdering i løpet av
den kommende prosessen, sier Trellevik.
Det har ikke lykkes Nationen å få en kommentar fra NFD.