Under andre verdenskrig var den tyske ubåten U-864 på vei fra Tyskland til Japan, via Norge. Om bord var materiell til japansk krigsindustri, og personell med teknisk spesialkompetanse. Alle 73 om bord omkom da den tyske ubåten ble senket av en britiske ubåt i februar 1945.
58 år seinere, i februar 2003, ble vraket funnet av Sjøforsvaret. Det ligger på cirka 150 meters dyp, cirka 4 kilometer vest for Fedje.
Samme år påviste Sjøforsvaret og Kystverket kvikksølv ved vraket. Det antas at det var lastet hele 67 tonn metallisk kvikksølv i kassene i ubåtens kjøl. Kvikksølvet skulle brukes til våpenproduksjon.
Fra 2004 setter Havforskningsinstituttet i gang årlig prøvetaking av fisk og krabbe fra området rundt vraket.
Frem til nå har de store kvikksølv-konsentrasjonene i liten grad blitt påvist sjømaten som fiskes i området. Hovedtolkningen til forskerne er at dette skyldes at kvikksølvet om bord i U-864 er metallisk og i liten grad er blitt omdannet til metyl-kvikksølv, som er den varianten av kvikksølv som tas lett opp i organismer og kretsløp.
I 2005 og 2006 gjennomførte Kystverket flere undersøkelser. I desember 2006 anbefalte de at vraket og forurensede løsmasser (sedimenter) rundt vraket skal dekkes til.
I februar 2007 bestemte fiskeri- og kystministeren at vraket og forurensede deler av havbunnen skal dekkes til.
Våren 2007 gjennomførte Stortinget åpne høringer om håndteringen av vraket av U-864. På bakgrunn av uttalelser fra bergingsselskaper, besluttet fiskeri- og kystministeren å utrede mulighetene for å heve vraket.
I november 2008 overleverte Kystverket en sluttrapport om miljøtiltak til departementet.
I januar 2009 gikk Stoltenberg-regjeringen inn for å heve vraket og dekke forurenset havbunn med rene masser. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av det foreliggende hevingsalternativet.
I mars 2010 bestemte Stoltenberg-regjeringen at forslaget om heving av ubåtvraket skal utredes grundigere. Tildekking, og et alternativ som kombinerer heving og tildekking, skal utredes samtidig.
I januar 2011 leverte Kystverket en ny konseptvalgutredning. De mente fortsatt at tildekking var det beste alternativet.
I mai 2011 fikk Kystverket et tilleggsoppdrag om også å vurdere alternativer som inkluderer mudring av forurensede masser.
I mai 2012 holdt fiskeri- og kystministeren to åpne høringsmøter, ett i Bergen og ett på Fedje.
Kort tid etter varslet regjeringen at de går videre med forprosjektering av to av alternativene i Kystverkets konseptvalgutredning fra 2011: Det ene var å dekke til vraket med last, og forurenset havbunn. Det andre var å heve lasten, og deretter dekke til forurenset havbunn.
I 2013 ble vrakdelene tømt for dieselolje.
I 2016 ble det etablert en støttefylling under vraket, for å stabilisere det.
I oktober 2018 gikk Solberg-regjeringen inn for å tildekke ubåtvraket.
I desember 2018 ba Stortinget regjeringen om å vurdere om det var kommet ny informasjon eller teknologi som kunne tilsi at heving av hele eller deler av lasten var miljømessig forsvarlig, før arbeidet med tildekking ble iverksatt.
I mars 2019 innhentet Kystverket en ekstern vurdering av dette.
I august 2019 fikk Kystverket i oppdrag å følge opp enkelte punkter fra denne vurderingen. De konkluderte med at tildekking av vrak, last og forurenset sjøbunn fortsatt var den beste løsningen.
I oktober 2020 satte regjeringen Solberg ned et ekspertutvalg som skulle vurdere om det finnes ny informasjon om hvilken løsning som er best for ubåtvraket.
I september 2022 leverte ekspertutvalget sin rapport. De anbefalte at mest mulig av kvikksølv-lasten tas opp før vraket og forurenset sjøbunn tildekkes.
I mai 2024 kunngjorde fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) og daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at man vil følge opp ekspertutvalgets konklusjon om å hente opp så mye som mulig av kvikksølvet.
I mai 2025 gjennomførte Kystverket en undersøkelse for å kartlegge havbunnen, og kjølstrukturene til vrakdelene.
I juni i år undersøkte de kjølkasser og kvikksølvbeholdere. 22 beholdere ble hentet opp. Bare tre eller fire av disse var hele.
Resultatene fra undersøkelsene vil inngå som en del av grunnlaget for Kystverkets videre vurderinger av tiltak og oppfølging av ubåt-vraket.
Kystverket vil sende sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet 28. august.
Etter det vil regjeringen utforme en bestilling til Kystverket om en tilleggsutredning, om heving av vrak med last og/eller torpedoer.

Tysk ubåt, som ble senket av den britiske ubåten HMS «Venturer» utenfor Fedje.
Alle de 73 om bord omkom.
Det er det eneste kjente tilfelle der en neddykket ubåt er blitt torpedert og senket av en annen neddykket ubåt.
Ubåten var på vei til Japan, med 67 tonn kvikksølv i lasten. Kvikksølvet var fordelt på 1875 stålflasker.
Vraket brakk i to, og ligger på cirka 150 meters dyp.
Vraket ble funnet i 2003.

Vraket ble funnet i 2003.
Mellom 2004 og 2019 beløp kostnadene for utredninger, fysiske kartlegginger samt utlegging av støttefylling seg til totalt 315 millioner kroner.
Det ble satt av 13,5 millioner kroner til ekspertutvalget som mellom 2020 og 2022 jobbet med å vurdere og anbefale tiltak for ubåtvraket og kvikksølvforurensingen.
Både på statsbudsjettet for 2025 og statsbudsjettet for 2026 var det satt av 50 millioner kroner til nye undersøkelser.
Til sammen 428,5 millioner kroner.

Kilder: Kystverket, Nærings- og fiskeridepartementet, regjeringen